Kunstliturgien – Et performativt og diskursivt prosjekt om kunstens grenser
Prosjektet er både performativt og diskursivt: Kunstliturgien er en undersøkelse av kirkerommets potensial som kunstarena og en utprøving av kunstens grenser og stedsforandrende kraft i kirkerommet som offentlig rom.
Prosjektet er en undersøkelse av liturgisk forløp og forskrifter som strukturerende, dramaturgisk prinsipp i eksperimentell scenekunst og musikkteater.
Prosjektet er samtidig en undersøkelse av kirkemusikerens performative potensial. Prosjektet innbefatter en ambisjon om å utvikle og utvide organistens rolle og utvikle en performativ estetikk for musikere, basert på egne erfaringer og kunstnerisk utvikling av rituelt musikkteater der det tegnes opp nye, skapende roller for kirkemusikeren – som regissør, kurator, konseptkunstner, komponist, performancekunstner m.m.
Som del av det kunstneriske utviklingsarbeidet inngår samarbeid med et utvalg komponister — der vi i fellesskap vil utvikle musikalske material og konsepter, spesialskrevet for prosjektet og rituelt musikkteater. Utvidelse av organistens repertoar, rolle og tilveiegangesett og overskridelse av instrumentets betingelser står sentralt i denne utforskningen.
Kirken var, en gang i tiden, selve stedet for kunst. Er det fortsatt slik? Eller befinner kirken seg i et estetisk vakuum? I lys av Reformasjonsjubileet i 2017, innehar prosjektet, på et overordnet plan, en refleksjon over spennet mellom samtidskunsten og kirkekunsten siden reformasjonen, i norsk kontekst.Parallelt er Kunstliturgien en undersøkelse og refleksjon over forholdet mellom tro og kunst, estetikk og religion. Prosjektet har også en spirituell og eksistensiell ambisjon: Kunstliturgien er en undersøkelse av kunstens transformerende dimensjon.
Liv Kristin Holmberg har en master fra Kunstakademiet i Oslo og er utdannet klassisk pianist og organist. I tillegg til dette har hun akademiske studier innenfor filosofi, psykologi, idéhistorie, musikkvitenskap fra UiO og Humboldt Universität (Berlin).
Arild Sandvolds orgelverker – i lys av tyske fortolkningstradisjoner
Arild Sandvold (1895-1984) ble regnet som en av samtidens ledende skandinaviske orgelkunstnere. På 1920-tallet studerte han hos Thomaskantor Karl Straube (1873-1950) ved konservatoriet i Leipzig. Min studie og presentasjon vil undersøke i hvilken grad Leipzig-skolens interpretasjonsidealer gjør seg gjeldende i Sandvolds orgelverker og orgelsyn, både på et musisk og estetisk plan, og hvordan denne innsikten kan bidra til det praktisk utøvende musikkarbeidet. Straube hadde også danske elever, bl.a. Niels Otto Raasted (1888-1966) og Georg Fjelrad (1901-1979). Hvordan kan kunnskap om denne tradisjonen underbygge de performative valg utøvere må foreta?
Wilhelm Sollie, fagansvarlig for kirkemusikkstudiet ved Kirkelig utdanningssenter nord/VID Tromsø og stipendiat i oppføringspraksis ved Norges musikkhøgskole (NO)
Lyden af Rued Langgaards orgel
Rued Langgaard (1893-1952) var en musikalsk outsider, hvis musik aldrig vandt genklang i samtiden. Først som 47-årig fik han sin første ansættelse som domorganist i Ribe. I dag har Langgaard for længst fået sin velfortjente musikalske oprejsning og hans musik møder voksende udbredelse og anerkendelse for sin særlige udtrykskraft, som på overraskende måder møder nutidens post-moderne æstetik.
Langgaards orgel i Ribe eksisterer ikke mere. Spillebordet er dog bevaret og udstillet i Domkirken og kan være med til at give et indblik i hans registreringsmuligheder, hvordan han kunne varierer klangen mens han spillede og gøre brug af tekniske virkemidler som apeller, generalcrescendo og ikke mindst klokkespil. I mange af hans manuskripter har han angivet registreringer, og mange af disse stammer fra hans tid i Ribe, hvor langt de fleste præludier er skrevet. I flere af de tidligere værker er der klare indikationer på opførelser ved en række navngivne kirker, ikke mindst i Skåne og Blekinge, hvor Langgaard ferierede i store dele af sin barndom og ungdomsår.
Med udgangspunkt i et studie af Langgaards 113 Præludier og mindre værker (udgivet i 2017) vil jeg undersøge Langgaards registreringspraksis og brug af klanglige virkemidler med fokus på at omsætte Langgaards klangideal til brugbare retningslinjer for registrering af hans orgelværker. Som del af denne undersøgelse vil jeg inkludere såvel de teologiske rammer omkring værkerne som Langgaards personlige religiøsitet og deres betydning for de kunstneriske valg, jeg træffer i processen – både ift. den interpreterende fremførelse og ift. værkernes programlægning i en religiøs kontekst.
Projektet vil resultere i en samlet indspilning af de 113 Præludier og mindre værker og løbende inddrage studerende ved DKDM i instrumentundersøgelser og diskussioner omkring registreringspraksis og valg af musik til gudstjenesten.
Philip Schmidt-Madsen, organist ved Sct. Matthæus kirke og konst. adjunkt ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium (DK)
Moderator: Anne Gry Haugland, KUV lektor ved DKDM (DK)
Seminaret er et samarbejde med DKDM
Sprog: dansk, norsk