Trad. Latvia/Marius Skjølaas (*1972):
Dueparet
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
The way of the cross
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
Qui degis in presidio altissimi
Kjell Habbestad (*1955):
Hymni et sequentiae
Martin Ødegaard (*1983):
De profundis
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969):
På jorden et sted
Edvard Grieg (1843-1907)/Marius Skjølaas (*1972):
Margrethes vuggesang
Johan Kvandal (1919-1999):
Efter tidens leilighed
PROGRAMNOTER
Christiania Mannskor ble startet i 2009, og er Norges eneste profesjonelle mannskor. Ensemblet består av 18 sangere og dirigeres av Marius Skjølaas. Christiania Mannskor har de siste årene etablert seg som en nyskapende formidler av klassisk mannskorlitteratur i norsk musikkliv. Ensemblets formål er å fornye og revitalisere norsk mannskorsang.
Christiania Mannskor har utgitt innspillingene «Something Blue», «Something New» og «Something Borrowed» – den siste i samarbeid med den norske poeten Håvard Rem, samt «Like Father, Like Son». Koret medvirker også på utgivelsen «Norge, mitt Norge» med Luftforsvarets musikkorps. Med to av innspillingene følger også noteutgivelsene «Christiania Mannskors Blåbok» og «Christiania Mannskor – Something Borrowed». Koret turnerer jevnlig over hele Norge.
Dirigent Marius Skjølaas er utdannet kirkemusiker med hovedfag i kordirigering fra Norges musikkhøgskole. Han studerte med Grete Pedersen og Jesper Grove Jørgensen (København). Han har også deltatt på mesterklasser og kortere studier med Eric Ericson, Stefan Parkman og David Hill. Skjølaas arbeider som kantor i Trefoldighetskirken i Oslo, og er kunstnerisk leder for kammerkoret Oslo Chorale Selskap.
Det er skrevet mye norsk kirkemusikk, men dessverre forsvinnende lite for mannskor, til tross for at mannskorbevegelsen i Norge har stått og står sterkt. Christiania Mannskor ønsker i dag å presentere noe av det som finnes, blant annet to verker som er skrevet til koret.
Den latviske folkesangen «Dueparet» er hentet fra Christiania Mannskors utgivelse «Something Borrowed», hvor den norske poeten Håvard Rem har gjendiktet folkesanger fra 10 europeiske land til norsk for oss. Sangen handler om to brødre (dueparet), som diskuterer hvorvidt de skal reise i krigen eller ikke. De ender med å reise, men bare den ene av dem kommer hjem. I sangen blir sjelene som blir drept i krigen samlet opp av gudesønner, svøpt i snøhvite pledd av ull og lagt til hvile i Guds vugge. Sjelene vi elsket er drept i krig, men ikke døde.
Kjell Mørk Karlsen (*1947) er en av de mest betydelige norske komponister av kirkemusikk, og besitter en opusliste på mer enn 200 verker. Han har en lang karriere som organist og kirkemusiker bak seg, men er fortsatt høyst virksom som komponist. Hans nyeste verk for mannskor «The Way of the Cross» skulle vært urfremført av Christiania Mannskor på Nordisk kirkemusikksymposium i Helsinki i 2021, da symposiet ble avlyst på grunn av pandemien. Verket har korsvei-tekster fra de fire evangeliene, samt fra salme 22. Vi fremfører også Mørk Karlsens komposisjon over Salme 91 – Den som sitter i skjul hos den Høyeste.
Kjell Habbestad (*1955) er professor emeritus i musikkteori og komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Han er utdannet kirkemusiker med diplomeksamen i komposisjon, og studerte komposisjon med Olav Anton Thommessen, Finn Mortensen og Lasse Thoresen. Habbestads verkliste omfatter i dag 96 opus; både av operaer, orkester- og kammerverk, kirkemusikk, kantater, verk for orgel og piano, samt en rekke korverker. «Hymni et sequentiae» er et av hans flotteste verker for kor, og består av syv latinske hymner og sekvenser. Særlig sentral er kanskje hymnen Sacris Solemniis med tekst av Thomas Aquinas. Verket blir i dag fremført i sin helhet for tredje gang.
Martin Ødegaard (*1983) er en av de mest produktive unge, norske komponistene i dag. Han er sterkt influert av norsk folketone-tradisjon, og har fokusert mye på å inkorporere folkemusikk-elementer i et kontemporært lydlandskap. Ødegaard har også vært opptatt av å benytte seg av fraser fra andre komponisters verker som utgangspunkt for egne komposisjoner for å strekke dette materialet i ulike retninger inn i det han kaller en ny sonisk palett. Verket «De profundis» er skrevet til Christiania Mannskor med støtte fra Fond for Lyd og Bilde, og dagens fremføring er den offisielle urfremføringen av verket. Foruten den tradisjonelle teksten fra Salme 130, inneholder verket også utdrag fra Oscar Wildes brev fra 1897 med tittelen «De profundis».
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969) er en av de norske komponistene som er i fare for å gå i glemmeboken. Hans lille perle «På jorden et sted» er en av Christiania Mannskors favoritter. Sammen med André Bjerkes fantastiske tekst, er denne komposisjonen mer en oase enn en spire av håp, og et verk vi synger så ofte vi kan.
Edvard Griegs «Margretes vuggesang» stammer fra Romanser, op.15 og har tekst fra Henrik Ibsens «Kongsemnerne». Sangen ble skrevet etter at Nina og Edvard Grieg fikk datteren Alexandra i 1868. Romansen ble utgitt for pikekor, men finnes nå også i arrangement for mannskor fra utgivelsen «Something Borrowed».
Til slutt i konserten byr vi på komposisjonen «Efter tidens Leilighed» av Johan Kvandal (1919-1999) fra utgivelsen «Like Father, Like Son», med musikk av far og sønn David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Teksten er skrevet av den norske dikteren Henrik Wergeland i 1841. Mens Wergeland nok skrev teksten om «stenen i Stefanens pande» med tanken om at det var dem i hans samtid som dømte ham som tok feil, tolker vi teksten litt videre i dagens nyhetsbilde. Stenen i Stefanens pande er løgnen mod det sande. Ingenting som kastes mot sannheten, kan gjøre noen skade. Løgnen vinner kun et sekund, mens Sannheten blir stående.
Trad. Latvia/Marius Skjølaas (*1972):
Dueparet
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
The way of the cross
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
Qui degis in presidio altissimi
Kjell Habbestad (*1955):
Hymni et sequentiae
Martin Ødegaard (*1983):
De profundis
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969):
På jorden et sted
Edvard Grieg (1843-1907)/Marius Skjølaas (*1972):
Margrethes vuggesang
Johan Kvandal (1919-1999):
Efter tidens leilighed
PROGRAMNOTER
Christiania Mannskor ble startet i 2009, og er Norges eneste profesjonelle mannskor. Ensemblet består av 18 sangere og dirigeres av Marius Skjølaas. Christiania Mannskor har de siste årene etablert seg som en nyskapende formidler av klassisk mannskorlitteratur i norsk musikkliv. Ensemblets formål er å fornye og revitalisere norsk mannskorsang.
Christiania Mannskor har utgitt innspillingene «Something Blue», «Something New» og «Something Borrowed» – den siste i samarbeid med den norske poeten Håvard Rem, samt «Like Father, Like Son». Koret medvirker også på utgivelsen «Norge, mitt Norge» med Luftforsvarets musikkorps. Med to av innspillingene følger også noteutgivelsene «Christiania Mannskors Blåbok» og «Christiania Mannskor – Something Borrowed». Koret turnerer jevnlig over hele Norge.
Dirigent Marius Skjølaas er utdannet kirkemusiker med hovedfag i kordirigering fra Norges musikkhøgskole. Han studerte med Grete Pedersen og Jesper Grove Jørgensen (København). Han har også deltatt på mesterklasser og kortere studier med Eric Ericson, Stefan Parkman og David Hill. Skjølaas arbeider som kantor i Trefoldighetskirken i Oslo, og er kunstnerisk leder for kammerkoret Oslo Chorale Selskap.
Det er skrevet mye norsk kirkemusikk, men dessverre forsvinnende lite for mannskor, til tross for at mannskorbevegelsen i Norge har stått og står sterkt. Christiania Mannskor ønsker i dag å presentere noe av det som finnes, blant annet to verker som er skrevet til koret.
Den latviske folkesangen «Dueparet» er hentet fra Christiania Mannskors utgivelse «Something Borrowed», hvor den norske poeten Håvard Rem har gjendiktet folkesanger fra 10 europeiske land til norsk for oss. Sangen handler om to brødre (dueparet), som diskuterer hvorvidt de skal reise i krigen eller ikke. De ender med å reise, men bare den ene av dem kommer hjem. I sangen blir sjelene som blir drept i krigen samlet opp av gudesønner, svøpt i snøhvite pledd av ull og lagt til hvile i Guds vugge. Sjelene vi elsket er drept i krig, men ikke døde.
Kjell Mørk Karlsen (*1947) er en av de mest betydelige norske komponister av kirkemusikk, og besitter en opusliste på mer enn 200 verker. Han har en lang karriere som organist og kirkemusiker bak seg, men er fortsatt høyst virksom som komponist. Hans nyeste verk for mannskor «The Way of the Cross» skulle vært urfremført av Christiania Mannskor på Nordisk kirkemusikksymposium i Helsinki i 2021, da symposiet ble avlyst på grunn av pandemien. Verket har korsvei-tekster fra de fire evangeliene, samt fra salme 22. Vi fremfører også Mørk Karlsens komposisjon over Salme 91 – Den som sitter i skjul hos den Høyeste.
Kjell Habbestad (*1955) er professor emeritus i musikkteori og komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Han er utdannet kirkemusiker med diplomeksamen i komposisjon, og studerte komposisjon med Olav Anton Thommessen, Finn Mortensen og Lasse Thoresen. Habbestads verkliste omfatter i dag 96 opus; både av operaer, orkester- og kammerverk, kirkemusikk, kantater, verk for orgel og piano, samt en rekke korverker. «Hymni et sequentiae» er et av hans flotteste verker for kor, og består av syv latinske hymner og sekvenser. Særlig sentral er kanskje hymnen Sacris Solemniis med tekst av Thomas Aquinas. Verket blir i dag fremført i sin helhet for tredje gang.
Martin Ødegaard (*1983) er en av de mest produktive unge, norske komponistene i dag. Han er sterkt influert av norsk folketone-tradisjon, og har fokusert mye på å inkorporere folkemusikk-elementer i et kontemporært lydlandskap. Ødegaard har også vært opptatt av å benytte seg av fraser fra andre komponisters verker som utgangspunkt for egne komposisjoner for å strekke dette materialet i ulike retninger inn i det han kaller en ny sonisk palett. Verket «De profundis» er skrevet til Christiania Mannskor med støtte fra Fond for Lyd og Bilde, og dagens fremføring er den offisielle urfremføringen av verket. Foruten den tradisjonelle teksten fra Salme 130, inneholder verket også utdrag fra Oscar Wildes brev fra 1897 med tittelen «De profundis».
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969) er en av de norske komponistene som er i fare for å gå i glemmeboken. Hans lille perle «På jorden et sted» er en av Christiania Mannskors favoritter. Sammen med André Bjerkes fantastiske tekst, er denne komposisjonen mer en oase enn en spire av håp, og et verk vi synger så ofte vi kan.
Edvard Griegs «Margretes vuggesang» stammer fra Romanser, op.15 og har tekst fra Henrik Ibsens «Kongsemnerne». Sangen ble skrevet etter at Nina og Edvard Grieg fikk datteren Alexandra i 1868. Romansen ble utgitt for pikekor, men finnes nå også i arrangement for mannskor fra utgivelsen «Something Borrowed».
Til slutt i konserten byr vi på komposisjonen «Efter tidens Leilighed» av Johan Kvandal (1919-1999) fra utgivelsen «Like Father, Like Son», med musikk av far og sønn David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Teksten er skrevet av den norske dikteren Henrik Wergeland i 1841. Mens Wergeland nok skrev teksten om «stenen i Stefanens pande» med tanken om at det var dem i hans samtid som dømte ham som tok feil, tolker vi teksten litt videre i dagens nyhetsbilde. Stenen i Stefanens pande er løgnen mod det sande. Ingenting som kastes mot sannheten, kan gjøre noen skade. Løgnen vinner kun et sekund, mens Sannheten blir stående.
Trad. Latvia/Marius Skjølaas (*1972):
Dueparet
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
The way of the cross
Kjell Mørk Karlsen (*1947):
Qui degis in presidio altissimi
Kjell Habbestad (*1955):
Hymni et sequentiae
Martin Ødegaard (*1983):
De profundis
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969):
På jorden et sted
Edvard Grieg (1843-1907)/Marius Skjølaas (*1972):
Margrethes vuggesang
Johan Kvandal (1919-1999):
Efter tidens leilighed
PROGRAMNOTER
Christiania Mannskor ble startet i 2009, og er Norges eneste profesjonelle mannskor. Ensemblet består av 18 sangere og dirigeres av Marius Skjølaas. Christiania Mannskor har de siste årene etablert seg som en nyskapende formidler av klassisk mannskorlitteratur i norsk musikkliv. Ensemblets formål er å fornye og revitalisere norsk mannskorsang.
Christiania Mannskor har utgitt innspillingene «Something Blue», «Something New» og «Something Borrowed» – den siste i samarbeid med den norske poeten Håvard Rem, samt «Like Father, Like Son». Koret medvirker også på utgivelsen «Norge, mitt Norge» med Luftforsvarets musikkorps. Med to av innspillingene følger også noteutgivelsene «Christiania Mannskors Blåbok» og «Christiania Mannskor – Something Borrowed». Koret turnerer jevnlig over hele Norge.
Dirigent Marius Skjølaas er utdannet kirkemusiker med hovedfag i kordirigering fra Norges musikkhøgskole. Han studerte med Grete Pedersen og Jesper Grove Jørgensen (København). Han har også deltatt på mesterklasser og kortere studier med Eric Ericson, Stefan Parkman og David Hill. Skjølaas arbeider som kantor i Trefoldighetskirken i Oslo, og er kunstnerisk leder for kammerkoret Oslo Chorale Selskap.
Det er skrevet mye norsk kirkemusikk, men dessverre forsvinnende lite for mannskor, til tross for at mannskorbevegelsen i Norge har stått og står sterkt. Christiania Mannskor ønsker i dag å presentere noe av det som finnes, blant annet to verker som er skrevet til koret.
Den latviske folkesangen «Dueparet» er hentet fra Christiania Mannskors utgivelse «Something Borrowed», hvor den norske poeten Håvard Rem har gjendiktet folkesanger fra 10 europeiske land til norsk for oss. Sangen handler om to brødre (dueparet), som diskuterer hvorvidt de skal reise i krigen eller ikke. De ender med å reise, men bare den ene av dem kommer hjem. I sangen blir sjelene som blir drept i krigen samlet opp av gudesønner, svøpt i snøhvite pledd av ull og lagt til hvile i Guds vugge. Sjelene vi elsket er drept i krig, men ikke døde.
Kjell Mørk Karlsen (*1947) er en av de mest betydelige norske komponister av kirkemusikk, og besitter en opusliste på mer enn 200 verker. Han har en lang karriere som organist og kirkemusiker bak seg, men er fortsatt høyst virksom som komponist. Hans nyeste verk for mannskor «The Way of the Cross» skulle vært urfremført av Christiania Mannskor på Nordisk kirkemusikksymposium i Helsinki i 2021, da symposiet ble avlyst på grunn av pandemien. Verket har korsvei-tekster fra de fire evangeliene, samt fra salme 22. Vi fremfører også Mørk Karlsens komposisjon over Salme 91 – Den som sitter i skjul hos den Høyeste.
Kjell Habbestad (*1955) er professor emeritus i musikkteori og komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Han er utdannet kirkemusiker med diplomeksamen i komposisjon, og studerte komposisjon med Olav Anton Thommessen, Finn Mortensen og Lasse Thoresen. Habbestads verkliste omfatter i dag 96 opus; både av operaer, orkester- og kammerverk, kirkemusikk, kantater, verk for orgel og piano, samt en rekke korverker. «Hymni et sequentiae» er et av hans flotteste verker for kor, og består av syv latinske hymner og sekvenser. Særlig sentral er kanskje hymnen Sacris Solemniis med tekst av Thomas Aquinas. Verket blir i dag fremført i sin helhet for tredje gang.
Martin Ødegaard (*1983) er en av de mest produktive unge, norske komponistene i dag. Han er sterkt influert av norsk folketone-tradisjon, og har fokusert mye på å inkorporere folkemusikk-elementer i et kontemporært lydlandskap. Ødegaard har også vært opptatt av å benytte seg av fraser fra andre komponisters verker som utgangspunkt for egne komposisjoner for å strekke dette materialet i ulike retninger inn i det han kaller en ny sonisk palett. Verket «De profundis» er skrevet til Christiania Mannskor med støtte fra Fond for Lyd og Bilde, og dagens fremføring er den offisielle urfremføringen av verket. Foruten den tradisjonelle teksten fra Salme 130, inneholder verket også utdrag fra Oscar Wildes brev fra 1897 med tittelen «De profundis».
Ludvig Irgens Jensen (1894-1969) er en av de norske komponistene som er i fare for å gå i glemmeboken. Hans lille perle «På jorden et sted» er en av Christiania Mannskors favoritter. Sammen med André Bjerkes fantastiske tekst, er denne komposisjonen mer en oase enn en spire av håp, og et verk vi synger så ofte vi kan.
Edvard Griegs «Margretes vuggesang» stammer fra Romanser, op.15 og har tekst fra Henrik Ibsens «Kongsemnerne». Sangen ble skrevet etter at Nina og Edvard Grieg fikk datteren Alexandra i 1868. Romansen ble utgitt for pikekor, men finnes nå også i arrangement for mannskor fra utgivelsen «Something Borrowed».
Til slutt i konserten byr vi på komposisjonen «Efter tidens Leilighed» av Johan Kvandal (1919-1999) fra utgivelsen «Like Father, Like Son», med musikk av far og sønn David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Teksten er skrevet av den norske dikteren Henrik Wergeland i 1841. Mens Wergeland nok skrev teksten om «stenen i Stefanens pande» med tanken om at det var dem i hans samtid som dømte ham som tok feil, tolker vi teksten litt videre i dagens nyhetsbilde. Stenen i Stefanens pande er løgnen mod det sande. Ingenting som kastes mot sannheten, kan gjøre noen skade. Løgnen vinner kun et sekund, mens Sannheten blir stående.